Eller skal jeg si forran toget? Leser så utrolig mange blogger om mobbing, harde liv og triste historier. Vi alle har vell en? Vel, på tide at jeg kommer ut med min også.. 

Hvordan har jeg vokst opp?

Jeg har vokst opp uten en far, og med en mor som jobbet mye og aldri var hjemme. Derfor var jeg mye hos mormor og morfar som virkelig er de beste! Jeg har vokst opp som enebarn, som har sin fordeler med tanke på at jeg ikke trengte å dele og slike ting, men så er det følelsen av å vokse opp alene. Selv mener jeg at oppveksten min har gjort meg sterk og uavhengig av andre, men den har jo sine bakdeler. Jeg forteller ingen mine mørkeste hemmeligheter, og jeg mener ingen. Ja, jeg sier hemmeligheter til mine nærmeste jenter og min eneste gutt, men det er ikke hemmelighetene som gnager inne i hodet mitt. Ikke hemmelighetene jeg blir flau og lei meg over eller de jeg faktisk vil si og dele, få råd om og slike ting.

Jeg vokste opp med å bli mobbet fra barnehagen. Jeg ble mobbet fordi jeg var midre enn alle andre og hadde lyst tynt hår. Jeg husker jeg ble dyttet av husken og slengt i bakken, at jeg ikke fikk lov til å være med på sklien når de andre brukte den. Det ble ikke bedre på barneskolen. Jeg var fortsatt ganske liten i forhold til andre, og husker en dag jeg ble kalt stygge ting i et friminutt, hvor en gutt i klassen min til slutt dyttet meg ned i en søledam fordi jeg ikke fikk lov til å være med når de andre hoppet tau. Ny barneskole kom, og ting ble ikke av den grunn lettere. Det gikk fra ord og småting til at jeg ble slått og sparket. Jeg ble faktisk mobbet over ting som ikke hadde noe med meg å gjøre på noen som helst måte. Dette pågikk i to år, føre jeg flyttet til Danmark. Der rørte ingen meg, men ordene slo tilbake hardere enn noen slag kunne slå. Jeg har en tendens til og bli fysisk dårlig når jeg ikke har psykisk bra. Jeg fikk hodepiner som varte hele dagen, kvalme jeg aldri ble kvitt og alt var bare helt på bunn. I 8 klasse flyttet jeg tilbake til Norge, og mistet jomfrudommen min. Ja, det var tidelig, men er det min feil jeg ikke visste at jeg kun ble brukt? Nei. Jeg ble kalt løs, hore og gud vet hva annet på skolen. Jeg startet med drikking og begynte å røyke. Dumt valg? Ja. Jeg er fulstendig klar over det, ingen trengte å gni det inn. Trodde de jeg ville slutte av den grunn? Nei. Jeg gikk fortere frem enn de andre, og det skulle jeg tydeligvis få strid for. Dette har pågått i 3 år. Og nå er de som mobbet meg avhengig av snus og drikker selv. Er dette rettferdig? Jeg mener ikke det. 






Hvordan har jeg hatt det?

Et ord kan si så mye. Jævlig. Jeg har hatt problemer med å gå ut av huset, redd for at jeg skulle møtt på noen jeg kjente. Jeg har hatt spiseforstyrrelse. Sosialt var jeg lam. Det var vanskelig, og jeg slet veldig med meg selv og andre. Det var som om jeg stod alene mot den store skumle verden. Jeg skal ikke si at alt har vært mørkt, for jeg har og har hatt verdens beste venner og mor. De eneste grunnene til at jeg faktisk er her i dag, er dem. Ja, jeg har tenkt på og ta mitt eget liv av ren svakhet, men har vært sterk nok til at jeg ikke har gjort det. Jeg er her enda, og kommer til å leve mine år ut. Ingen skal stoppe meg lenger. Jeg har lenge vært på bunnen og ikke forstått. Ikke skjønt hva som har gjort meg så anderledes fra de andre og hvorfor jeg skulle bli mobbet for ting jeg gjorde, som egentlig ikke har noe med noen andre å gjøre enn meg selv. Hva tenkte dere mobbere på? Har dere ikke nok selvtillit til å se dere i speilet og innse deres egene feil? Husk å ha ren matte forran døren, føre dere skal pirke på andres møkk. De sliter nok med det selv, ingen trenger å gni det inn i det hele tatt



Hvordan har jeg det i dag?
Kan med hånden på hjertet si at det er lettere. Jeg har verdens beste venner, verdens beste mor og lillebror og ikke minst verdens beste kjæreste. De holder motet mitt oppe og humøret i gang! Kan se meg selv i speilet og ikke kun se feil, men også ting jeg er fornøyd med. Kan gå ut uten sminke og rett og slett ikke bry meg om jeg møter noen. Det er faktisk helt greit. Alt i alt er så mye blitt bedre! Jeg håper mange leser dette, og innser hva mobbing kan føre til. Jeg er heldig som ikke har stått alene og som faktisk ikke tok mitt eget liv. Gud har fått for mange engler på grunn av mobbing, og må de hvile i fred. Mobbing er galt. Om det er over nett, over bilder eller i virkeligheten - DET ER FEIL. Tenk lenger enn til nesen din. Tenk på andre.

 

- Caroline Christensen 

Les mer i arkivet » Mars 2013

Kategorier

Design

» Designet er laget av: Heidi


hits